Fugleskremselet
- Detaljer
- Publisert fredag 30. september 2016 11:52
Jeg føler meg ofte
som et fugleskremsel
en kraftløs kropp
fylt av strå og støv
hjertet mitt
en liten, svart stein
kan ikke løpe noe sted
men hvis jeg kunne
hvor skulle jeg ha løpt hen
Dette er den tida
- Detaljer
- Publisert fredag 23. september 2016 16:47
Dette er den tida seint i september
da biene berusa av sommerens
siste nektar svimler i eksentriske sirkler
som dansende dervisjer over blomster
med kronblader brune i kantene
og nesten tomme honninggjemmer
mange små knusktørre kropper
tomme skall på bakken dagen derpå
Som et maleri av Monet
- Detaljer
- Publisert fredag 16. september 2016 13:06
Skumringslys og tåke
som et maleri av Monet
ord smyger seg inn i hodet
jeg skriver sakte og stjeler
nok en dag fra døden
Om usikkerhet og glemsel
- Detaljer
- Publisert lørdag 03. september 2016 12:04
I
Usikkerheten rett utafor
elektriske lampers lyssirkler
en ubehagelig følelse
av at alt vi eier er våre ord
stillheten mellom oss
II
Som om
det fantes
steder hvor vi
kan glemme oss
Om lekende barn og flytende lys
- Detaljer
- Publisert fredag 19. august 2016 10:54
Jeg ser lekende barn på svimle av livet under sola
de skjærer seg ennå ikke på de voksnes skarpe blikk
Hele havet rundt nakne ankler, suget fra sanda
som forsvinner under føttene, får dem til å le
høyt og skingrende av skrekkblanda fryd
Kjenner ennå ikke vekta av hverken hode eller kropp
er uvitende om hva som skjuler seg i dypet
Igjen drikker jeg flytende lys
med duft og smak av vind og regn over heder
av maltet bygg, torv og røyk, hint av hav og salt
en drøm om en annen verden på tunga
dråper av honning og ild i mitt blod
de gylne flammene brenner vekk mørket i brystet
Lukta av hundedagene
- Detaljer
- Publisert fredag 12. august 2016 12:39
Han kan lukte hundedagene
varmen klistrer skjorta
og gatestøvet til kroppen
han tenker at han er som
den store, svarte husflua
som igjen og igjen flyr
mot den skitne ruta
han tenker at himmelen
lener seg mot menneskene
at evig liv ikke er en trøst
han drømmer om at landet
synker og havet stiger
at byen drukner i bølger og regn
alt som blir igjen er mausoleer
i betong, glass, stål og svart neon
men han snakker ikke om syndefloder
at det er helvetes varmt om dagen
eller at nettene blir kaldere og kaldere
Linjer jeg en gang trodde jeg kunne lese
- Detaljer
- Publisert fredag 05. august 2016 10:52
Vi er på stamcaféen igjen
du snakker med den lave, varme stemmen
ler av noe jeg sier, ingen andre her inne
veit hvor hardt du kjemper hver dag
Jeg kjemper også litt her jeg sitter
kan kjenne hver eneste nerve i ansiktet
sjøl om det ikke gjør like vondt lenger
Jeg kom da du ba meg om det
det vil jeg kanskje alltid gjøre
men nå er det ord jeg ikke kan si
kan heller ikke holde hendene dine
eller røre ved ansiktet ditt
følge linjer av levd liv med fingertuppene
de samme linjene
som jeg en gang trodde
jeg kunne lese
Om en sommerdag og møll som kommer med mørket
- Detaljer
- Publisert fredag 29. juli 2016 00:04
Sommer
jeg gikk langs ei strand
i ei lita bukt
tenkte at jeg var helt aleine
det sto en værbitt, hvitmalt benk i bukta
jeg satt meg sjøl om malinga flassa av
så på sola som brant i bølgene
måker som små, hvite skip
på det store himmelhavet
jeg kjente lukta av sjø og salt
og en svak eim av at ingenting varer evig
det var da jeg så henne
ei naken jente på et vått, svart svaberg
hun lå på ryggen med lukka øyne
kanskje sov hun med alle sine somre
på innsida av øyelokka
jeg følte seg ikke som en kikker
det var helt naturlig at hun lå
akkurat der, akkurat da
eller hvis jeg følte seg som en kikker
så var det ikke fordi jenta var naken
men fordi jeg fikk et glimt
av hennes drømmer
det var som om hver bølge
brakte jenta lenger og lenger
bort fra seg sjøl
det er ensomt å være et minne
kanskje er det derfor
jeg blir så trist
Møll kommer med mørket
danser en dødelig dans
i den elektriske lada lufta
rundt ei utelampes ild
bleike som høstblad
i måneskinn
har nesten mista all farge
det lille som er igjen
minner bare om sorg
møll er gjennomsiktige
men umulige å se i gjennom
etterlater seg små hull av savn
Om øyeblikket og at ingenting blir igjen
- Detaljer
- Publisert fredag 22. juli 2016 10:26
Jeg venter på øyeblikket
mellom natt og dag
På at ildfluer skal fly
inn i øynene mine
sette alt i brann
På at bier skal fly
inn i munnen min
slik at jeg kan forme ord
som drypper av honning
Og så skrive skjønnheten i
våte, grønne blader på ei svart grein
alle ansikter i en folkemengde
Jeg vil at hvert ord skal skinne
som små lysglimt
når de leses av andre
Ingenting blir igjen
ikke duggdråpene
eller frostrosene i graset
flaggermusene eller månen
Alt er som en varm menneskepust
mot et vinterkaldt vindusglass
Ei stjerne, et ansikt
Note:
Dette diktet er tilegna Magnar Wegger (1951-2016), venn, poet, pelsjeger og alvorlig moromann.
Dyret
- Detaljer
- Publisert lørdag 16. juli 2016 13:46
Et loddent dyr
følger meg nå
hvor jeg enn går
Dyret er stort og svart
puster meg alltid i nakken
brøler når jeg skal sove
Kanskje er det en bjørn
med så smått grånende snute
klør ikke lenger så skarpe
en mage som aldri
helt kan fylles
Et dyr som flykter
i møte med mørket
Et loddent dyr
følger meg nå
vi likner hverandre
dyret og jeg
Et eneste ord
- Detaljer
- Publisert fredag 08. juli 2016 12:36
Jeg er en råbukk
har været deg lenge
puster deg inn
prøver å slippe
frykten ut
ditt blå skarpskytterblikk
treffer mitt hamrende dyrehjerte
redd for å bli ramma
av et eneste ord
flådd med et smil
partert av myke
kjærlige hender
Likevel
- Detaljer
- Publisert fredag 17. juni 2016 11:32
Jeg vil løse mysteriene
ord, tunger, øyne og hender
men er alt for urolig
Drikker whisky
for å fylle de svarte hullene i hode og bryst
når whisky ikke virker, tar jeg valium
likevel ligger jeg her
prøver å regne ut
himmelens og nattas tyngde
Om pust, månen, og et hjerte
- Detaljer
- Publisert onsdag 08. juni 2016 15:47
Du puster med månens mørke lunger
fylles langsomt med blod
søvnen kommer heller ikke til meg
tenker at dette var Lorcas måne
men i natt trøster den ingen
Note:
Federico García Lorca (1898-1936), spansk poet, myrdet av fascister under den spanske borgerkrigen; 1936-1939.
II
Jeg holder
ikke lenger
mitt hjerte
i egne hender
kan ikke
slå i en spiker
henge det på veggen
der mine følelser
er på utstilling
eller pakke det ned
i sin kynismes
svarte pappeske
du holder det nå
i dine myke hender
klemmer forsiktig
III
Månen er
et støvete speil
med ei gyllen ramme
et sprukket glassmaleri
i ei gammel kirke
ei fontene uten springvann
hvor en død måne flyter
Mellom blått og svart
- Detaljer
- Publisert torsdag 02. juni 2016 21:02
Under en fallende nattehimmel
mellom blått og svart
er jeg han
du kanskje ikke
vil tenke på
Mannen som vil
stille deg et spørsmål
men er redd for svaret
Dine blå øyne
er lyset som leder
linjene jeg skriver
for dine svarte pupiller
Destillert lykke
- Detaljer
- Publisert fredag 13. mai 2016 12:46
Jeg har sådd frø
i lange rader av ord
prøvd å plante små blomster i språket
Veit at alle mine fotefar
langsomt viskes ut med skumringa
når det siste lyset skinner i flasker og glass
Den skarpe, bittersøte smaken
oppløses på tunga
destillert lykke
gjør hodet lett
grepet rundt
pennen løsere
Som kanskje kan bli en sang
- Detaljer
- Publisert fredag 29. april 2016 19:13
Vi snur oss sakte
mot hverandre
fra hvert vårt mørke
To halve mennesker
hvisker noe
som kanskje
kan bli
en sang
Knekkprosa: Kanskje
- Detaljer
- Publisert torsdag 21. april 2016 14:04
Som student
i midten av 20-åra
kunne jeg kanskje
blitt alkoholiker
men ble lærer
bytta ut studier, øl og whisky
med kritt og jakker i cordfløyel
ei veske i skinn og et smil
som bare kanskje skjulte
min usikkerhet
Jeg var og er
ganske så tilfreds
med et liv i middelmådighet
å bli “poet” eller “forfatter”
tenkte jeg aldri på
da jeg begynte å skrive
for forskjellige skuffer
de to siste åra på universitetet
Nesten 20 år og faktisk et par bøker seinere
med noen dikt og noveller
på trykk i antologier og magasiner
mener jeg fortsatt at “poet” og “forfatter”
sjøl om det ikke er beskytta titler
lyder så alt for pompøst i mitt eget tilfelle
jeg skriver innimellom
og vedkjenner meg det
hans skrivende liv er kanskje
som et lappeteppe i mørke farger
ennå ikke er sydd sammen
eller et teppe revet i filler
kanskje er det som en urolig drøm
eller de desorienterte minuttene
etter at jeg våkner hver morgen
som fragmenter av ei virkelighet
jeg ikke har oversikt over
Første vårdag
- Detaljer
- Publisert fredag 15. april 2016 17:37
Første vårdag
og alt han kan tenke på
er hvor vakker høsten er
Lukta av nyutsprunget bjørkeløv
ei brukket grein
skumring
Søvn og skygger
- Detaljer
- Publisert fredag 08. april 2016 17:46
En kald hund og sky rev
- Detaljer
- Publisert fredag 01. april 2016 00:19
Snøen pakker stille inn morgenen
alt det hvite fyller tomheten
i vinduet mitt drar svarte fugler
en plog over himmelen
og en kald hund bjeffer
nede i gata
kjøteren er kanskje lei
av å løpe gatelangs
lengter etter ei lenke
Jeg venter
synes jeg ser deg stå
i soveromsdøra mi
natt etter natt
løvet rundt føttene dine
rasler ditt navn
helt til daggryet
en sky rev
med røde kjever
Den siste
- Detaljer
- Publisert fredag 11. mars 2016 19:58
En gang var det menn
som vandra langs landeveiene
landstrykere med himler i øynene
regn på tunga, uro i årene
de kom med støvet, gikk med vinden
spilte på sprukne gitarer
sang serenader
under åpne vinduer og balkonger
fra skumring til skumring
kanskje sneik de seg inn bakdører
for å elske på silkelakener
men sovna på stuegulv
Kanskje
ja
jeg er
den siste landstryker
Ingen økonomi
- Detaljer
- Publisert fredag 04. mars 2016 10:37
Natta er hard valuta
men det er ingen
økonomi i stjernene
Noen netter
- Detaljer
- Publisert fredag 19. februar 2016 12:34
Noen netter
når jeg ligger i senga og ikke får sove
kan jeg komme til å tenke på de tektoniske platene
som beveger seg både bort fra og mot hverandre
50 til 150 km under jordskorpa
jeg synes han kan se og høre
jordskjelv og vulkaner, over og under vann
magma som spruter, lava som størkner
Jeg kan tenke på kontinenter
og bergarter som beveger seg
sjøl om de er 4000 millioner år gamle
bergartene på havbunnen
blir aldri eldre enn 200 millioner år
Så må jeg ut å gå
stjernene ser så solide ut
tilsynelatende ubevegelige
men stjerner er bare
varm gass i et kaldt univers
Den nærmeste stjerna
er Proxima Centauri
40 millioner km unna
det er lenger enn fire lysår
lysår er et vakkert ord
som får meg til å tenke på
hele år av lys
Jeg finner også trøst i
at sjøl stjerner
som for lengst er døde
lyser for oss alle
Ordpust, en ark av poesi, og et slags liv
- Detaljer
- Publisert torsdag 11. februar 2016 23:11
Da havene sank
land sakte kom til syne
himmelen var en hvisken
ingen ord ennå sagt
planter og dyr navnløse
og hvert strå av gras
skalv av forventning
holdt jeg pusten
kalte det livet
orda kom
ett etter ett
Jeg vil bygge en ark
av papirark og poesi
mot larmen og vreden i verden
håper den vil flyte i ordflommen
Livet som ordlending er hardt
særlig når jeg må leve
i språkruiner, midt i
et ordskjelvsområde
Om ord og månen jeg aldri ser andre steder enn i bunnen av et glass
- Detaljer
- Publisert torsdag 28. januar 2016 18:15
Jeg drømte
orda kom
sang i meg
stjal min stemme
Månen er full
i bunnen av glasset
duggdråper på himmelen
små stjerner i graset
jeg prøver å fange ildfluer
som kanskje ikke er
fra somre for lenge sida
Det er som om
jeg har sittet aleine
i årevis i denne baren
hvor ølen er flat
og whiskyen
ikke lenger gyllen
alt her er altfor kjent
som lukta av egne laken
det svake lyset
de mørke krokene
askegrå ansikter
øyne uten lys
musikken er alltid
de samme triste sangene
ørkesløse samtaler surrer og går
når jeg endelig går hjem
skinner en måne jeg aldri ser
Om å holde deg i handa til du slipper tak
- Detaljer
- Publisert fredag 22. januar 2016 00:34
Jeg vil lufte ut etter de andre
som kom deg for nære
Jeg vil holde deg i handa
helt til du slipper taket
går dit vi kanskje
kan følge hverandre
Om en måne som en bleik blomst og å se ut som regn og smake som skyer
- Detaljer
- Publisert fredag 08. januar 2016 17:15
Månen
en bleik blomst
på en svart stilk
som sakte
drikker natt
Jeg så deg og tenkte:
Du må smake som skyer
for du ser ut som regn
Du lever litt mer gjennom ei linse
- Detaljer
- Publisert lørdag 12. desember 2015 00:12
Du lever litt mer
gjennom ei linse
dine dager er bilder
i svart, hvitt og grått
men fargeskalaen
er så mye større
du ser alt det
ingen andre ser
sjølportretter
har du til gode
I en by så mørk
- Detaljer
- Publisert torsdag 19. november 2015 20:51
Fire linjer for Frankrike. Og alle oss andre:
- Detaljer
- Publisert søndag 15. november 2015 01:06
Aldri la lysa
fra Eiffeltårna
i våre hoder
gå i svart